?

Når er det barna begynner å skjerme foreldrene for sannheten?

 

 

 

Psykiske Lidelser

Jeg synes jeg leser og hører stadig mer om at "hun sleit med depresjon" og "han sleit med angst" - vi mennesker lar oss fascinere så til de grader av andre menneskers kamper og hvordan de takler det. 

Det er fint at vi bryr oss om andre og gleder oss over at de kommer seg forbi smerter i hverdagen - og det er veldig fint disse menneskene deler sine historier for å normalisere det som for andre føles som verdens undergang.

Men jeg føler over årene som er gått at psykiske lidelser blir for normalisert - og nå er man flinke, nesten heroiske, hvis man kommer seg over en slik plage. Jeg personlig mener at hvem som helst kan og burde klare å komme seg forbi et slikt hinder. 

Det finnes ingen ofre, bare frivillige. 



 

Sletta Facebook

Facebook er blitt en arena hvor man angriper hverandre og er pliktig til å forsvare seg selv ovenfor mennesker man ikke kjenner. En arena hvor de fleste er påståelige og ytrer sine følelser som fakta. En arena hvor man alt for lett kan la sin dårlige selvfølelse gå ut over andre.

Vi bor i et så velstående land at folk har tid og råd til å ha en mening om alt. Folk skal bry seg med alt. Og aller helst ting som ikke betyr noe. De største debattene i 2016 er Mannegruppa Ottar og mammakroppen til fotballfruen. Jeg synes det er for jævlig at slike temaer skal skape overskrifter, i stedefor at folk kan bry seg om og sette lys på temaer som virkelig betyr noe, temaer som bidrar til et bedre liv for fattige, rusmisbrukere, psykisk syke - de som ikke har en stemme, men trenger å bli hørt. Jeg vil være borger i en verden med mennesker som bryr seg om andre.

Men det som gjorde at jeg fikk nok og valgte ta 100% avstand Fejsbook er alle rådene, meningene og spørsmålene som dukker opp i mamma-gruppene. Jeg lurer virkelig på hvordan det skal gå med generasjonene framover. Noen eksempler på hva man kan finne i disse mamma-gruppene: som gravid kan man ikke spise noe, samtidig så kan man ikke slutte å spise - så man må jo være Mensa medlem for å få den kabalen til å gå opp. Graviditet blir sett på som en sykdom av mange, så det forventes at man klager. Man skal bruke fler titalls tusen på ting til en baby som egentlig bare vil ha kjærlighet og mat. Gi råd, helst om ting du ikke kan, til mennesker som ikke vil ha eller trenger råd. Ta også i mot råd, fordi det er alltid noen som kan dette bedre enn deg. Som mamma måtte si til meg til slutt; "jeg og mine venninner hadde ikke Internett å finne svar på, men det ble nå mennesker av dere også".

Jeg ble rett og slett dum av Facebook. Leser man noe mange nok ganger begynner man til slutt å tro på det. Det som gjorde vondt verre var alle timene som forsvant, timer jeg burde brukt på konstruktive ting - jeg har jo en liten plan om å komme noe vei her i livet så, med barn, drømmer og kun 24 timer i døgnet måtte Facebook avvike. Det er snart 2 uker siden jeg sletta kontoen min, og det jeg har merket så langt er... at jeg bruker mer tid på instagram og snapchat. Ja, nei, vi får se hvordan det går med framtidplanene mine - ønsk meg gjerne lykke til - jeg tror jeg trenger det. hoho

 



 

Du trenger ikke ha en mening om alt

Folk skal ha en mening om alt. Selv ting de ikke bryr seg om, som ikke berører dem, skal de ha en mening om. Nordmenn er så priviligerte at med en gang vi kjeder oss så fyller vi tiden med å lage oss meninger om ubetydelig dritt. Lage storm i vannglass - alt kun fordi vi kan. 

Det merkes at vi bor i verdens rikeste og tryggeste land, i år 2016. Nyhetene og medie-debattene er helt surrealistiske - man skulle tro det var fjortenåringer som sto for overskriftene. Sammenlignet med andre land blir Norge som en liten boble, alt er bare lek - det eneste landet i verden der det er like ille å være medlem av en facebookgruppe som å fysisk begå et lovbrudd - der det er like ille å spøke om seksuelle handlinger som det er å faktisk begå et sekuelt overgrep - det eneste landet med en kreftforeningen som takker nei til en donasjon fordi de ikke vil assosieres med en gruppe mennesker som setter pris på galgenhumor.

Dette hadde aldri skjedd i et annet land; der er de for opptatte med nyheter om ekte overgripere, katastrofer, dødsfall og nød - ikke tull og useriøsiteter som har blitt skrivi på Facebook. 

Hva er det egentlig du hater med Mannegruppa Ottar? "Han sa det eller han sa det"? Ja, gratulerer, ytringsfriheten fungerer slik den skal. Folk får si det de vil uansett om du liker det eller ikke. Det blir først et problem kun hvis handlinger blir til ord. 

Vil du utgjøre en forskjell er det mange andre problemer i verden og Norge som trenger omtale - Mannegruppa Ottar er en bagatell.

 



 

Prinsessen og livet etter

Det var en gang ei prinsesse, hun hadde akkurat blitt reddet av drømmeprinsen og han lovet henne lykke for evig og alltid. Hun hadde, som sine venninner, vært helt hjelpesløs og ventet på at prinsen skulle komme å redde henne - i mange år hadde hun levd et liv i fordervelse og ventende på denne prinsen som så vakkert skulle redde henne. Da hun var på sitt laveste hadde han dukket opp, varmet hjertet hennes, puttet et smil om munnen hennes, tatt henne med bort og lovet henne lykkelig for evig og alltid. For første gang i livet hennes så framtiden lys ut, alt takket være denne mannen de kalte Prince Charming. 

Tiden var kommet for at de skulle leve lykkelig sammen for evig og alltid. Kongen hadde gitt halve kongeriket, pluss sin datter, til prinsen som en takk for at han hadde fylt livet hennes med glede igjen. Ting var på plass og den kjedelige hverdagen kunne bare komme - for hun hadde ham - de hadde hverandre. 

Det så lyst ut i starten, det var ennå så mye de ikke visste om hverandre. Prinsessen synes det var deilig med filmkvelder hjemme på sofaen med prinsen sin, de hadde ikke hatt noe særlig tid til å slappe av sammen tidligere, så dette var fortjent. 

Etter hvert oppdaget Prinsessen små bagateller med Prinsens væremåte som hun ikke likte; han slengte klærne på gulvet etter arbeidsdagen og forventet at hun skulle rydde opp, han tok aldri ned doskålen etter seg, han var ofte så utslitt etter arbeidsuken at helgene gikk til film og potetgull hjemme på sofaen - men det var greit, hun elsket ham, og hun hadde nok sine feil hun også.

Det var gått et år nå og Prinsessen begynte å klø i fingrene, hun måtte ta det opp med han. Hun holdt seg saklige og de ble begge enige om å gjøre en innsatts for å forbedre forholdet. Alt var perfekt, det eneste problemet var at ingenting hadde forandret seg - han tok henne mer formgitt enn noen gang tidligere, men det hadde ingenting å si, for hun elsket ham høyere enn noen gang. Hun visste at kjærligheten var gjensidig, så hun tenkte at løsningen på problemet var god kommunikasjon - men hun kunne ikke tatt mer feil. I hans øyne var hun nå blitt den jenta som maste, aldri var fornøyd og han følte seg aldri god nok for henne.

Hun prøvde i det lengste å forstå, men hun følte seg aldri forstått. Lykkelig for evig og alltid var blitt "det samme for evig og alltid". Prinsessen var lei og vurderte sine valgmuligheter: det var mange prinser som ville ha henne, det var mange som var villig til å love henne for evig og alltid. Men Prinsessen hadde lært av sine feil, aldri mer skulle hun gjøre seg hjelpesløs, aldri mer skulle hun lete etter lykke utenfor seg selv, aldri mer skulle hun være avhengig av at noen andre reddet henne - nå skulle hun redde seg selv.

Prinsessen brukte framtide på å bli kjent med selv selv; hun reiste verden rundt, leste bøker, møtte nye mennesker, gjennoppdaget gamle venner og oppdaget at lykke ikke var en destinasjon, men en måte å leve på.



 

Overreager Much?



Som menneske og blivende mor henger jeg meg opp i dette oppstyret rundt SFO-progammet fra en skole i Trondheim. Jeg leser kommentarer på Facebook om folk som klikker og mener dette er helt uakseptabelt - verden er kommet lengre, og vi deler ikke opp i kjønn på denne måten!

 

Jeg ser ikke problemet her. Det er snakk om 1,5 timer i uken. Det står ingen plass at "dette skal jenter like" og "dette skal gutter like" - det er det vi voksne som har vridd det til å bli, det er vi voksne som reagerer fordi VI mener det er jente- og gutteaktiviteter. Skolen legger det nok opp utifra hva flertallet liker, dette er mennesker med utdanning, som er opplært til å gjøre det beste for barna. Om et og annet barn ikke liker "det" og heller vil gjøre "det", så er det bare fint at dem lærer at vi av og til må gjøre ting vi ikke liker - noen barn liker matematikk bedre enn naturfag, men dem må jo igjennom alle fagene. Uansett har dem også muligheten til å velge friaktivitet, så dem  ikke delta på jente- og gutteklubb. 

Det skal sies at jeg tolker det mer som at hele poenget er at guttene skal henge sammen og jentene kose seg sammen - tror ikke fokuset var på akkurat hva de gjør, men heller å henge med de av samme kjønn - og de har bare godt av 1,5 timer i uka der de henger sammen bare de. Så kan fokuset ligge på å fungere sammen tvers av aldrene. Det er nok ikke like lett, eller hyggelig, for ei jente i 1.klassen å skal spille fotball mot en gutt fra 4.klasse, som det er å kunne perle med ei jente fra 4.klasse.  Hvis en gutt vil perle armbånd eller ei jente spille fotball kan de gjøre dette i friminuttene eller på fritiden - der er det foreldrene som utgjør forskjellen på hva ungene vokser opp med - ikke den lille halvannen timen på SFO.

Sist men ikke minst: det er viktig å huske at det er en forskjell på jenter og gutter - en biologisk forskjell - derfor synes jeg det er helt greit, nødvendig og logisk at kjønnene lærer disse forskjellene, og lærer å omfavne dem. Det er en grunn til at du er sammen med en kjæresten din og ikke bestevenninna de - det er foedi vi tiltrekkes av disse forskjellene.  Mennesker kan lære seg alt, ei jente kan være fysisk sterkere enn en gutt og en gutt kan være flinkere til å sy enn ei jente, men det er ikke vår jobb å motvirke den biologiske systematikken. 

I voksen alder har vi jentekvelder og kjærester som drar på gutteturer - det er helt greit at barn henger sammen med det samme kjønn. 

 



 

Mammaproblemer

Vi har vel alle hørt om det kjente fenomenet pappaproblemer - jenter som blir kategorisert for å ha et forskrudd forhold til menn fordi pappa aldri stilte opp. Vel, den tiden er over og nå er det gutta som skal få kjørt seg.

Har dere lagt merke til at gutta begynner bli mer trengende? vil ha ei som lager mat, vaske klær, aldri klager, og gjerne snakker med myk barnestemme. Tiden er kommet for gutter med mammaproblemer. Guttene som aldri vokser opp. Når mamma ble lei og kasta dem ut, satte dem seg for mål å finne seg ei dame prikk lik mamma - som kan skjemme dem bort. 

Har du kommet over bilder med tekst lignende bilde over - som er laget for å gi jenter dårlig samvittighet fordi dem ikke skjemmer bort mannen sin? Dette er bare tegn på en uselvstendig mann med mammaproblemer. Noen kvinner lar seg lure av disse bildene og tar det personlig, tenker de ikke er gode nok fordi dem ikke sliter seg ut for mannen dem elsker - men alt jeg ser er bare et teit bilde, postet av en mann som finner det vanskelig å ta vare på seg selv. 

Stå på jenter og ikke la dere lure av en mann som utgir seg for å ha alt på stell - vær obs på mammaproblemene ;)

Slenger med Jennifer Lopez's nye hit:

https://www.youtube.com/watch?v=Pgmx7z49OEk 

Negldesign

Jaja, sånn går det når man er arbeidsledig.

Jeg er blitt helt hekta på negldesign og detaljer. Pga. Graviditeten er det mye jeg ikke kan gjøre, så jeg fyller den tiden med nye hobbyer. Det passer meg egentlig veldig bra, for jeg har mange ambisjoner, så nå får jeg prøvd litt og luket ut det som ikke passer meg.

Jeg trener, skriver blogg, jeg har til og med begynt å lese tykke bøker - men jeg hadde aldri trodd negldesign og slike smådetaljer var noe i min kaliber. Nå får vi bare se hvor lenge denne hobbyen holder - jeg går jo så fort lei av ting.







 

Gravid ▪ Yoga

Etter en lang helg var det utrolig deilig å være tilbake på gymmen og bøye seg i noen rare posisjoner. Jeg hadde ikke lyst til å dra i det hele tatt, men jeg hadde ikke noe bedre å gjøre - heldigvis - for nå føler jeg meg fresh som faen! Det er så utrolig deilig å gjøre noe for seg selv. Ettersom jeg hadde så mye energi å få utløp for ente jeg opp med å trene litt frivekter også. Jeg har laget meg et treningsprogram som er tilpasset graviditeten, som fokuserer på å bygge muskler jeg vil bruke mye etter lillemor er født - blir tungt å gå å bære på en baby hele dagen, samt å løfte henne opp og ned, opp og ned. 

Skal dele treningsprogrammet her så fort jeg får tatt bilder til øvelsene. 











 

Hva Kan Jeg Få Ut Av Dette?

De får det til å høres så lett ut, gjør de ikke? "det er en mening med alt", "gi slipp", "det blir bra igjen".

Når vi føler oss bra virker det så lett, så friskt. Når vi føler oss bra får disse spirituelle lærere oss til å føle at vi har kontroll, vi klarer å gi slipp på det negative. Det føles lett... helt til det blir vanskelig.

Noen ganger blir livet så vanskelig at vi har lyst til å gi opp. Utfordringen da er å holde fast på de lærere som får oss til å føle oss bra. Det er i smerte den ekte selvutviklingen ligger, derfor er det så viktig å lære seg å bruke disse lærere når vi har det vondt - det er essensielt for vår reise.

Ingen vil ha det vondt. Det er derfor vi bruker så mye tid og energi på å prøve unngå det. Men smerte er uunngåelig. Derfor er det viktig å bli flink til å kontrollere seg selv og sitt indre - så man håndterer nedturene bedre.

Når vi ha det vondt, spør: "hva kan jeg få ut av dette?".

Det kan være både vanskelig og godt å stille seg selv dette spørsmålet. På en måte er vi veldig villige til å åpne oss opp og vokse, men på en annen måte gjør ubehaget at vi bare vil tilbake til komfortsonen. Men dette medfører at vi blir sittende fast i fortiden - derfor er det viktig at vi presser oss forbi det.

Vi føler smerte fordi vi skulle ønske ting var annerledes enn dem er. Vi vil holde fast på en fantasi i stedefor å være realistiske. Smerte er en fin mulighet til å gi slipp på de fantasiene som holder oss nede. Det er ikke lett, men det er heller ikke vanskelig - vi må bare innse at vi velger våre vonder. Det krever styrke, vilje og mot.

Smerte er vår viseste lærer - smerte lærer oss om lykke.

 



 

Kjærligheten Vår

Første gang vi møttes ante vi ikke hva vi hadde i vente.

Andre gangen vi møttes begynte vi å kjenne hverandre.

Tredje gangen vi møttes ga vi oss over til hverandre.

Hver dag etter det var du nær meg.

Hver natt etter det holdt du meg og elsket meg.

Det var en tåke av kjærlighet.

Et år senere var det trygghet.

To år senere var det en vanesak.

Tre år senere var det turbulent.

Fire år senere var vi slaver.

Slaver for kjærligheten - for hverandre.

For hverandre var vi tryggheten.

Du var mitt hjem.

For deg kjempet jeg.

Mot deg kjempet jeg.

Vi gikk hver vår vei.

Savnet tok meg.

Jeg ropte.

Stillheten svarte - du var borte.

 

Til min kjære

Jeg vil bare du skal vite

At jeg elsker deg

 

 

 



 

Bekkenøvelser

Med bekkentrening får du en mer behagelig graviditet og du kommer deg fortere tilbake etter fødselen - det er også viktig for å unngå ufrivillig urin- og luftlekkasje. I tillegg får du bedre holdning. 

Når du gjennomfører bekkenøvelser er det veldig viktig med nøytral ryggstilling, fordi: i mellom hver enkelt ryggvirvel har du små puter, mellomvirvelskiver, som skiller de benete ryggvirvlene fra hverandre. Disse putene er laget for å absorbere trykket vi utsetter ryggen vår for. Best mulig funksjon av putene oppnås ved at de belastes så jevnt som mulig.

Øvelse 1.
▪Stå på alle fire med knærne og hendene i gulvet.   ▪Lag svai i ryggen samtidig som du ser mot taket.  ▪Hold posisjonen i en kort periode.  ▪Skyt så ryggen opp mot taket, samtidig som du ser ned mot gulvet.  ▪Hold posisjonen en kort periode.

 

Øvelse 2.
▪Sitt på en ball med stabil beinstilling.  ▪Vipp bekkenet bakover slik at du får svai i korsryggen.  ▪Hold posisjonen en kort periode.   ▪Skyt så bekkenet framover.  ▪Hold posisjonen en kort periode.  ▪Gjennomfør øvelsen uten å bevege overkroppen, bevegelsen skal kun foregå i bekkenet og korsryggen.

 

Øvelse 3.


▪Ligg på ryggen med beina opp i en vinkel.  ▪Hev bekkenet så det blir en rett linje mellom knærne og brystet.  ▪Hold posisjonen en kort periode.  ▪Gå så ned i startposisjon.  

 

Denne øvelsen kan gjennomføres i TRX-tau også - slik som på bilde under.



Bekkentrening handler ikke om flest mulig øvelser, men riktig trening.

 

Plastikk Operasjon = Quick Fix

Plastikk kirurgi er nesten blitt en egen idrettsgren og mennesker er mer opptatt av utseende enn noen gang. Skjønnhetskravene blir bare strengere og strengere - mer absurd - men fremdeles mater befolkningen på og folk faller for presset.

Bare for et år siden var jeg en av dem som vurderte silikon, operere nesen og restylane i overleppa - jeg var så sikker på at fikk jeg fikset opp i de skavankene ville alle mine problemer med selvtilliten forsvinne, og jeg ville føle meg som den pornostjerna. Jo mer jeg tenkte på det  jo verre selvbilde fikk jeg. Etter mange tanker og runder med meg selv kom jeg fram til den konklusjonen at det er det indre jeg må fikse opp i. En plastisk operasjon vil ikke endre mitt selvbilde - hadde jeg operert noe på min kropp som jeg var misfornøyd med, ville det ikke gått lang tid før jeg hadde funnet en ny feil - for problemet sitter i hode - det sitter i måten du ser deg selv på. 

Jeg er nå en helt annen jente. Jeg ser meg selv for den jeg er og elsker hver cm av kroppen min. Jeg er komfortabel med å gå uten sminke - jeg foretrekker faktisk å gå uten sminke - med håret i hestehale. Jeg vil bare ha personlighet, min personlighet - og være selvsikker nok på meg selv til å tørre å være den jenta hvert sekund av hver dag. Jeg skal ikke lyve, jeg har dårlige dager som alle andre, men jeg tror min dårlige dag er, mentalt, mye sunnere enn hos de som ikke har lært å akseptere seg selv på et dypere nivå.

Jeg håper disse ordene vil få deg til å tenke - åpne øynene - og forstå at plastikk operasjon ikke vil gi deg bedre selvtillit. Jobb med deg selv innenfra, for det er der ekte skjønnhet kommer fra.

 



 

Takknemlig For Å Bo I Norge

Jeg kommer ofte over mennesker som klager over å bo i Norge. Det er så dårlig ditt og det er så dårlig datt - og NAV systemet er hvertfall ikke noe å skryte av. Jeg har selv vært en av klagerne. Helt til jeg nå sitter her i den situasjonen jeg er i - gravid, alene og uten jobb.

Jeg føler på mange måter at jeg ikke har noen rett til å få et barn inn i denne verden - jeg er en smart jente, og jeg veit at det er dumt å få et barn når man ikke klarer ta vare på seg selv engang. Derfor er jeg så takknemlig for å bo i Norge. Systemet er lagt opp slik at jeg får hjelp. Systemet er lagt opp slik at jeg kan få et barn inn i denne verden, leve og ha det bra. Jeg er takknemlig. Jeg kan nyte graviditeten og glede meg til tiden framover. Jeg er takknemlig.

Planen var å søke meg jobb etter jeg var ferdig med flyttingen nå i sommer, men da jeg endelig fikk fingeren ut var alle sommerjobbene tatt - og det er min egen skyld som utsatte det så lenge, jeg vet bedre. Jeg søkte også NAV om dagpenger etter flyttingen, noe jeg fikk innvilget, men jeg fikk en sanksjon på 12 uker fordi jeg sa opp min forrige stilling. Jeg synes det var litt kjipt, men sånn er systemet lagt opp - og det er helt greit. NAV hjelper de som trenger hjelp, de har noen lover og regler de må følge selv så systemet ikke skal bli utnyttet - og det er helt greit. 

Det er så mange der ute som sitter på ræva si hele dagen og klager. De klager på ditt og de klager på datt. Jeg skjønner de kan ha det vanskelig og at saldoen på kontoen er 0,-  men ting kunne vært så mye verre. Tenker disse menneskene over hvordan situasjonen dems hadde vært om de bodde i USA? eller Afrika? I Norge har vi hvertfall tilbud, vi har muligheter, vi har et system som er lagt opp for å hjelpe oss - vi må bare levere nødvendig dokumentasjon og muligens ta kampen å diskutere litt. Og det er så mye bedre tilbud enn hva de fleste andre land har. 

Jeg starter dagen i dag med å være takknemlig. Takknemlig for at jeg kan bære frem et barn og vite at alt blir til å ordne seg. Takknemlig for all hjelpen jeg får. Jeg er så takknemlig for at jeg bor i et trygt og godt land. Jeg er takknemlig for familien min som støtter meg, og de som står meg nær. Idag er jeg takknemlig.

 



 

Et Brev Til Mitt Barn

Mitt kjære barn. Jeg vet at verden kanskje vil prøve å fortelle deg noe annet, men jeg vil at du skal vite at du kommer ikke fra at ødelagt hjem - for det er ikke noe ødelagt med min kjærlighet til deg.

Vi er kanskje ikke tradisjonelle, og kanskje noen ganger føles det som vi er annerledes, men det er ikke noe med vår familie som er ødelagt.

Det var aldri meningen at jeg skulle bli alenemor. Å selv om jeg hadde en drøm om det eventyrlige for evig og alltid, innså jeg fort at jeg ikke var skapt for å bo i et perfekt slott, høyt oppe i åsen, mens de under meg trodde at livet mitt var mer perfekt enn det egentlig var.

Mitt kjære barn. Jeg ser nå at dette var reisen vi alle var ment for.

Jeg vil aldri at du skal vokse opp og tro at kjærlighet er et ansvar, i stedefor en gave. Bare fordi jeg ikke fikk det rett første gangen - betyr det ikke at du ikke kan det.

Kanskje hvis jeg kan vise deg at kjærlighet ikke alltid er lett - og vise deg at det første steget alltid er å finne ut hvem vi er og hvordan vi elsker - kanskje du vil vite mer enn jeg gjorde og ta valg som er begrunnet i bevissthet og mot.

Jeg visste ikke hvor dårlig jeg kjente meg selv da jeg begynte min reise med kjærligheten, men tiden har gjort en fin jobb med å lære meg.

Jeg vet at noen ganger vil det være tungt for deg å bare ha en forelder hjemme, for mamma kan ikke gjøre alt på en gang. Det er bare et fang å sitte på og et par armer til å holde rundt deg. Det er bare en voksen til å fikse ting, lage mat og planlegge aktiviteter. Noen ganger mislykkes jeg fordi jeg klarer ikke gjøre alt.

Det er bare meg - og samtidig som jeg vet at jeg er nok her jeg gjør mitt beste, vet jeg også at du vil ha mer.

Når du forteller meg at du vil at pappa skal bo med oss, mens vi sitter på bussen hjem, ser du ikke tårene jeg har i øynene - for jeg vil det helt ærlig like mye som deg. Jeg kan bare ikke fikse det slik jeg fikser de andre tingene - jeg kan ikke fortryllende knipse med fingrene og få det til å skje.

Men jeg har håpet om at når det er ment for å skje, og tiden er rett, vil jeg finne en god mann for oss.

Akkurat nå, alt jeg kan gjøre er å elske med den dypeste kjærligheten jeg har - ikke fordi jeg skal gjøre opp for at det bare er en forelder til å kysse deg og ønske deg god natt - men fordi du er verdt den type kjærlighet.

Å si at du kommer fra et ødelagt hjem innebærer at du ville vært lykkeligere og friskere hvis jeg hadde forblitt i et forhold jeg har vokst ut av.

Realiteten med to voksene som ikke er ordentlig forelsket i hverandre er ikke like god som å være singel og gå foran som en rollemodell for hvordan man skal elske seg selv best mulig.

Jeg vet at det jeg sier ikke betyr noe hvis jeg ikke er villig til å jobbe hardt for å bevise det.

Hva ville jeg vært for deg hvis jeg hadde preket til deg om hvordan du skal finne kjærlighet, elske deg selv, følge hjertet ditt og alt det som er magisk i livet, hvis jeg ikke hadde vært villig til å følge mitt eget råd?

Fro sannheten er, min kjære, at vi må gjøre feil for å lære.

Hvis jeg ikke hadde fulgt hjertet mitt, og bestemt meg for at jeg ville at livet mitt skulle være det beste eksemplet for hvordan å leve, hadde jeg heller ikke vært den moren du virkelig trengte meg til å være.

Hvordan ville oppveksten din bli hvis jeg lærte deg å ignorere hjertet ditt?

Hvis jeg heller lærte deg verdien av å bite deg i tungen kun for å beholde freden?

Da ville du ikke bli den type kvinne som en dag forandrer denne verden.

Mitt mål har fra starten av vært å oppdra fantastiske unge kvinner. Jeg har aldri noen intensjon om å våke over deg, lære deg alfabetet mens du best mulig prøver å lære deg å menge deg med samfunnet, kun fordi jeg vil at du skal ta huslån, mastergrad og finne deg selv slå deg til ro - men tom og alene.

Du vil vokse opp til å bli en ung kvinne med sjel.

En kvinne med visjon og ambisjoner. Som vet at du må jobbe gjennom blod, tårer og svette for å få det livet du ønsker deg og fortjener - fordi ingenting kommer gratis i dette livet.

En kvinne som følger hjertet sitt uansett hvor det fører, og som eier mot nok til å hjelpe andre til å gjøre det samme.

Du vil være en banebryter - original.

Først måtte jeg bli denne type dame for å oppdra deg.

Så, min kjære, du er ikke fra et ødelagt hjem.

Du er fra et hjem fult av kjærlighet og sjel som vil lære deg å navigere deg gjennom livet - mens du har det fantastisk.

 



 

Tips Til Lykke

Det er lett å tenke at lykke er en destinasjon, men lykke er også en måte å leve på.

Her er noen enkle tips til hva du kan gjøre som garantert vil hjelpe på humøret og selvfølelsen.

▪ Trening: Aktivitet er bevist at motvirker depresjon, og gir bedre selvfølelse. Det er så godt å gjøre noe for seg selv! Selv om kroppen din ikke direkte forandrer seg, vil måten du føler deg på forandre seg.

▪ Sov mer: Du blir mindre sensitiv ovenfor negative følelser. Søvn hjelper kroppen med å restituere og reparere seg selv etter en lang dag, og det hjelper oss til å holde fokus og være mer produktive.

▪ Tilbringe mer tid med venner og familie: Penger kan ikke kjøpe lykke. - En av topp fem ting mennesker angrer på når dem ligger for døden er at dem ikke har tilbringt mer tid men nære og kjære.

▪ Tilbringe mer tid ute: Ikke bare booster frisk luft det gode humøret, men det utvider tankegangen og forfrisker hukommelsen.

▪ Hjelpe andre: Det er faktisk gjort en studie på at 100 timer i året (eller 2 timer i uka) er det magiske tallet for å berike våre egne liv gjennom å hjelpe andre.

▪ Velg bevisst å smil: Å smile kan få oss til å føle oss bedre, men det er mer effektivt når vi støtter det opp med positive tanker. Et smil er også en god måte å redusere smerte på i vanskelige situasjoner.

▪ Meditere: Vi lærer at meditasjon forbedrer fokus og klarner opp, samtidig som det hjelper med å beholde roen - men det hjelper også masse på humøret.

▪ Lær takknemlighet: Det er flere måter man kan gjøre det på; som å skrive en liste, snakke med andre om det, eller bare være flink til å vise det ovenfor de som hjelper deg/det du er takknemlig for.
 

Gravid ▪ Yoga

Yoga er så deilig, føler meg så fresh og sprek etter økten - og det er akkurat det jeg trenger nå midt i hormonhorikanen av en graviditet - selvkontroll, god selvfølelse - fremdeles være Silje, supersilje. 

Kjenner jeg er heldig som ikke har noen plager nå under graviditeten. Bortsett fra at jeg tisser mye føler jeg meg helt frisk - kroppen er i god form. Håper jeg klarer å holde det sånn her i månedene videre, og etter lillejenta er kommet ut. 

For andre gravide vil jeg understreke at yoga har mange øvelser og positurer som er god bekkentrening - bekkentrening forebygge bekkenløsning og hjelper til med å komme seg kjappere etter fødselen. Det krever også mye holdning og struktur, noe som er bra for oss som bærer (ca) 4 kg ekstra forran.
















 

Skjønnhetstips

Jeg har aldri vært spesielt opptatt av skjønnhet og utseende - det skulle bare være komfortabelt. Jeg vet ikke om det er hormonene gjennom graviditeten, men dette har hvertfall forandret seg - nå vil jeg være kvinnelig og feminin. Det skal sies at restylane, botox, silikon, extentions og den type skjønnhet ikke er min ting. Jeg lar meg fascinere av ekte skjønnhet, det naturlige - det man ikke jobber så hardt for. Så jeg har nå skrivi en liten liste med skjønnhetstips for de som er som meg, for de som vil holde det naturlig, enkelt (og gjerne billig), men fremdeles vakkert og feminint.

▪ Hjemmelaget peeling: Du trenger en ingrediens som skrubber (salt, sukker, kaffegrut, havregryn, urter). Bland dette sammen med en ingrediens som fukter (en god olje fra enten kjøkken- eller badskap, eller en bodylotion). 

▪ Stram opp øyepartiet med potetskiver: Poteter bidrar til å redusere væskeansamlinger og inneholder enzymet katalase; som hjelper med å lysne mørke sirkler. 

Mor prøver ut hjemmelaget peeling og potetskiver. 

▪ Klapp inn hudpleien: Når du klapper inn fuktighetskremen eller serumet hjelper du huden med å suge det opp.

▪ Bruk vaselin for å styrke vippene: Vaselin gir fuktighet til vippene, noe som styrker dem. Smør på et tynt lag før du legger deg om kvelden.

▪ Ta vare på mascarabørsten: Vask den og bruk den til å påføre vaselin på vippene, eller som øyenbrynsbørste.


▪ Tem bustede bryn: Spray en gammel mascarabørsten med hårspray og bruk den til å børste/style brynene.

▪ Større lepper: Bruk en hudfarget eller lysebrun lipliner og lag illusjonen av en skygge rett overkant av overleppen.

▪ Volum i håret: Dryss litt baby-pulver i hårrøttene, føn så håret med røttene. Dette fungerer også som en slags tørrshampo.

Få huden til å skinne: Bland noen dråper med baby-olje i bodylotionen for å gi glans til huden. Kan også brukes på øyelokkene for å få en wetlook-effekt over øyenskyggen.


▪ Spis sunt: Et sunt, variert kosthold, bestående av mye frukt og grønnsaker, er en åpenbar kilde til skjønnhet.

▪ Tren regelmessig: Du får strammere og sprek kropp. Anstrengelse får fart på blodsirkulasjonen, som gir deg en fin naturlig farge i ansiktet - i tillegg får du renere hud.


▪ Søvn: Tilstrekkelig med søvn gir deg overskudd og bedre utstråling.

▪ Sitron-vann: Start dagen med et glass vann med et par sitron- eller limeskiver oppi. Dette hjelper kroppen med å få renset ut toxiner og andre avfallsstoffer - som gir bedre hud.


▪ Smil: Ikke bare ser et smilende menneske vakrere ut enn en som er sur, men smilet sender også signaler til hjernen om å produsere endorfiner (som automatisk gjør deg i bedre humør).




 

Gravid ▪ Yoga

Jeg er blitt yoga-frelst!  Jeg har alltid drevet på med sport og aktivitet. Det startet med fotball, håndball, kampsport - lagsport rett og slett. Men da jeg flyttet til Drammen og begynte på videregående hadde jeg ikke mye tid til å være "her og der" til de bestemte klokkeslettet, så da begynte jeg med styrketrening. Etter hvert som jeg ble eldre og fikk en fascinasjon for bodybendig kom jeg over yoga, men jeg tenkte: "æh, det er bare for gamle kjerringer" - men så feil kan man ta!

Yoga er mye bedre trening enn man skulle tro. Man bygger styrke, utholdenhet og fleksibilitet. Yoga strammer opp kroppen, gir bedre holdning og bedre selvfølelse. Samtidig er det ikke et så stort konkurranse-miljø rundt yoga - slik som det er med idrett og styrketrening. Yoga handler om å finne indre ro, samtidig som man utfordrer kroppen sin og bygger større selvkontroll. Jeg har bare godt å si om yoga og anbefaler det på det sterkeste.

Jeg som er i min femte månede av graviditeten trives best med å gjøre yoga på egen hånd (jeg stiller altså ikke opp på timer med en yoga-trener på studio). Hehe, jeg skal vel innrømme at jeg hadde drevet på med det på egen hånd uansett om jeg ikke var gravid - jeg har alltid trivdes best med å gjøre ting i mitt eget tempo. Men på det nederste bilde ser dere det bilde jeg bruker som inspirasjon til øktene mine - ellers har jeg bare slengt med noen skrytebilder.

 









 

Tilgivelse

Jeg er lært at tilgivelse er noe man gir andre, noe man gir andre for at en selv skal kunne gå videre, for at en selv skal få indre fred. Man er nødt til å tilgi de som har såret en for å ikke bli hjemsøkt, hjemsøkt av sviket, hjemsøkt av offer-rollen.

Nesten så vi glemmer. Vi glemmer at tilgivelse er større enn som så. Tilgivelse er noe av det viktigste vi kan gi oss selv. Vi vil aldri være for gode til å ikke trenge vår egen tilgivelse. 

Som alle andre er vi mennesker, vi lyver, sårer de som står oss nær, svikter oss selv - gjør ting vi trodde vi aldri skulle gjøre. Vi blir lei oss, vi vil gjøre det godt igjen, men vi vet ikke hvordan - så vi lar andre trampe på oss - vi tramper på oss selv. Vi føler vi fortjener å bli behandlet dårlig fordi vi selv har behandlet andre dårlig. Men det er ikke riktig måte. Det mest riktige du kan gjøre ovenfor deg selv hvis du har sviktet deg selv, eller andre, er å tilgi deg selv. Start fra skratch. Vit at du ikke vil gjøre det igjen, og la det forbli med det.

Tilgivelse er noe man gir andre, men ennå større er tilgivelse noe man gir seg selv når man ser sin egen verdi.   



 

Forandring Og Håp

I dag har vært en annerledes dag. Det begynner gå opp for meg at jeg faktisk skal bli mamma, jeg skal plutselig ta vare på et annet menneske. Jeg som ikke en gang klarer å ta vare på meg selv skal ta vare på et annet menneske. Hvorden skal dette gå? Hvordan skal jeg få alt til å gå rundt? Hva skjer med mitt liv? Hva skal det bli av drømmene mine?

Missforstå meg rett. Jeg er lykkelig over at jeg skal bli mamma, men jeg vil ikke ta for lett på det. Jeg har søsken med barn, så jeg er realistisk ovenfor ansvaret, men jeg er vant til å kan gi dem i fra meg når gråtingen blir for mye -det kan jeg ikke nå.  

Plutselig forandrer alle mine prioriteringer seg. Jeg skal skape et hjem til et hjelpesløst barn, gi det barnet alt jeg har å gi, alltid være et godt eksempel. Det er veldig vakkert, fordi jeg har egentlig trengt et spark i ræva, noen som kan holde meg i nakken og hjelpe meg kanalisere energien min (fuck fest og sløsing med penger -og det mener jeg). Men jeg er redd for at jeg ikke skal klare å gjøre det beste for barnet samtidig som jeg skal gjøre det beste for meg - følge de drømmene som brenner i hjerte mitt. 

Idag har vært en dag fylt med indre forandring - og håp. Dette barnet vil alltid være min første prioritet, det har forandret meg - men jeg vil alltid ha et håp og et ønske om å nå drømmene mine. Jeg går i fra å være ei jente uten ansvar som har gjort hva hun ville, til å bli ei jente som skal klare alt og gjøre det hun vil.



 

Velkommen Til En Ny Verden

Som jente har jeg alltid fantasert om hvordan det ville bli å bli mor. Friheten, økonomien, ekteskapet, oppdragelsen, hagen -alt sto i kø. Men det man fort innser som voksen er at veien til det perfekte husmorlivet er lang og underveis kan de mest uforventede tingene skje.

For tre måneder siden var jeg 21 år gammel uten en eneste forpliktelse i livet mitt, nå er jeg 21 år gammel med den største forpliktelsen av de alle -et barn. Jeg har verken hus eller hage, mann eller jobb, jeg lever langt i fra det livet jeg så for meg jeg skulle leve når jeg havnet i denne situasjonen. 

Men jeg merker meg at det gjør ingen mødre. Jeg kjenner ikke en mor som sier at alt var perfekt tilrettelagt og planlagt da de ble gravide -men jeg hører alle mødre si at de gjør det beste ut av situasjonen og at det lille barnet er det beste som kunne skjedd dem.

Det å bli mor har åpnet en dør for meg, en dør til en ny verden -slik som i filmen Narnia. Mennesker som lever for noe utenfor seg selv, som lever ut fra kjærligheten - uten egoismen - og som oppfører seg deretter. Jeg møter gavmilde kvinner, som deler, gir av seg selv, gir for barnet, gir for å oppdra barnet til å bli et godt menneske - gode forbilder. Kvinner med et eget språk, en egen karisma, selvtillit, styrke - en mening. 

Det å bli mor har velkommet meg inn i en ny verden, en verden man bare drømmer om - en verden full av kjærlighet, med en grunn utenfor seg selv.

Jeg takker alle mødre for at dere har tatt så godt i mot meg, alle mødre før meg og alle de mødrene som kommer etter meg. Vi vet alle hvor tungt det kan være, så la oss fortsette å stå sammen og bygge hverandre opp. Jeg hyller dere.

 

Hallo, hva er det som skjer?

I den siste perioden av livet mitt har jeg hatt en stor interesse av å observere og analysere hvordan teknologi og sosiale medier påvirker oss mennesker. Jeg har lagt merke til mange ting; noen som går på selvfølelse og oppfatning av virkeligheten, noen ting som er vanskelig å legge ord på, og en ting som ryster meg. En ting jeg ikke skjønner hvordan vi kan tillate å være et problem. Hvordan mange foreldre dropper oppdragelsen og istedefor setter barna forran TV'n eller nettbrettet. Hallo, hva er det som skjer? 

Etter jeg fant ut at jeg skal bli mamma har jeg blitt mye mer oppmerksom på barn og foreldre. Jeg observerer, analyserer og filosoferer mye, jeg vil så gjerne lære og forstå. Men jo mer jeg lærer, jo mindre forstår jeg. Jeg forstår ikke hva andre mennesker tenker med og hvorfor de gjør som de gjør. Hvorfor får voksene kvinner og menn barn når dem ikke er interessert i å gi dem den oppmerksomheten de krever? Hvorfor få barn hvis du planlegger å sette dem forran TV'n når de gråter og gjør seg vanskelig? Hvorfor få barn hvis du føler deg avhengig av 4G for å kunne kose deg på hyttetur med barna dine? ...eller hvis du allerede har fått barn, hvorfor aksepterer du ikke det ansvaret og ønsker barnet ditt erfaringer og opplevelser som et nettbrett og barne-tv ikke kan gi dem? 

Jeg har lenge tenkt på dette tema uten å skrive noe om det, men etter jeg har sett et par tv-reklamer fra nett-leverandører som spiller på akkurat dette med masete barn, klarer jeg ikke holde kjeft mer. Hallo igjen! Når nett-leverandører spiller på barn for å selge WiFi, gjenspeiler det hva foreldre tenker. Når et firma som tjener millioner av kroner finner ut at den beste måten å selge og markedsføre på er å stiller barns behov i en negativ rettning, tilsier det at mange av oss ser feil på foreldre-rollen og fraskriver oss ansvaret. Nesten som vi har glemt hvordan verden egentlig er og hvorfor vi egentlig er her for barnet.

Barnet blir en del av vår flokk, vår familie, for å oppleve verden for første gang sammen med oss. For at vi skal vise, dele og til tider ta en støyt for dem. Lære dem om livet, lære dem å kjenne, og la dem lære oss å kjenne. Bli revet med, leve i nuet og oppleve verden for første gang igjen, gjennom dine barns øyne. Vær nysgjerrig og skap nysgjerrighet.  La livet bli noe positivt. Se verden.

Når man får barn handler det ikke om hva du vil få, det handler om hva du kan gi.

 




 

4 Livs-prinsipper som stopper oss fra å konspirere mot oss selv.

Jeg pleide å tenke at min egenskap til å slappe av ville komme når jeg en gang fikk alt rundt meg på stell, men hele min holdning forandret seg da jeg kom over disse 4 livs-prinsippene:

1. Du er ansvarlig for din egen lykke.

2. Dine tolkninger av omverden reflekterer det du føler inni deg.

3. Hva som foregår inni deg reflekterer din mentale styrke.

4. Din mentale styrke er direkte relatert til hvor dypt du aksepterer deg selv.

Når jeg begynte utforske mine mentale lidelser, innså jeg at under alle tolkningene jeg skapte meg om hvordan andre behandlet meg, lå det et behov for å akseptere meg selv. Først strittet egoet mitt imot, det er så mye lettere å klandre omverden enn det er å endre sitt indre. Men når jeg endelig vekte ønsket mitt om å ta ansvar for min egen lykke, kunne jeg ikke ignorere at det som plaget meg var perspektivet mitt på hva som skjedde rundt meg - ikke det som egentlig skjedde.

Som barn var jeg veldig selvbevisst. I oppveksten opplevde jeg mange vonde ting, og det endte med at jeg ble kjapp med å klandre og dømme meg selv. Jeg skapte meg mange tolkninger og meninger. Denne indre kampen ble reflektert i alle mine relasjoner og forhold - jo mindre jeg likte meg selv, jo mindre følte jeg andre likte meg.

Det tok meg mange år og ærlige øyeblikk å innse at den akseptansen og bekreftelsen jeg så sårt trengte måtte komme innenfra. Jeg måtte også kreve tilbake de sidene av meg selv som jeg hadde forlatt, jeg måtte også være villig til å se det gode jeg er og har gjort. Å gjøre slutt på mine lidelser betydde å se livet med andre øyne.

For meg er selv-aksept å stå over selv-kritikk og andres forventninger til meg. Det handler om å tilgi det som har skjedd. Og det som ikke skjedde. Det handler om å gi opp alt håp for en bedre fortid. Når jeg endelig tok innover meg disse faktaene, sluttet jeg å vente på at noen eller noe utenfor meg skulle validere min eksistens. Ingen andre enn meg vil redde meg, og for en lettelse det er å ta innover seg den sannheten.

"Let your future self become your superhero".

 

 



 

Husk hvem du virkelig er.

Du er ikke hva du gjør. Du er ikke hva du ikke gjør.

Du er ikke jobb-tittelen. Du er ikke merket for en bestemt samfunns-gruppe.

Du er ikke personligheten din.

Du er ikke en lykkelig person, en deprimert person eller en sint person.

Du er ikke en definisjon av dine egenskaper.

Hvem er du?

Du er ikke den moren din sier du er.

Du er ikke den vennene dine sier du er.

Du er ikke din egen forklaring på deg selv.

Dropp alle merkelappene, titlene, forventningene, måloppnåelsene og alle feilene.

Under merkelappene, under alle lagene, på det mest subtile nivået.

Hva føler du?

Hva er igjen?

Hva er der?

Hvem er du?

Hvis du ikke er hva du gjør.

Hvis du ikke er hva andre sier du er.

Hvis du ikke er en oppsettning med forventninger.

Hvem er du?

Dypere.

Du er ikke skapt eller definert av begrensningene til din fysiske kropp.

Du er ikke dine hjerteslag, du er ikke din egen pust.

Du er ikke din psyke, følelser eller tanker.

Du er ikke alle disse tingene. 

Hvem er du?

Ikke bare hvem er du, men hva er du?

Trekk pusten dypt inn i hver celle i kroppen din. I det du puster ut gir du slipp på alle merkelappene og titlene, både skapt av andre og deg selv. Kjenn på nuet.

Hva er du?

Lukk øynene og føl deg fram til det. Ikke definer det, ikke legg ord på det, bare føl det helt.

Husk hvem, husk hva du virkelig er.

Husk ditt potensiale, husk dine grenseløse muligheter.

Husk at du ikke kan bli definert, av deg selv eller andre.

Husk hva du er, hvor du kommer fra og hvorfor du er her.

Husk din viten, husk din bevissthet, husk din sannhet.

Hva er du?

Du er bevisstheten i alle disse tingene.

Du er den drivende styrken i alle disse tingene.

Du er både bølgen og havet.

Du er både dansen og danseren.

Du er både kunstneren og lerretet.

 



 

Noen.

Noen å våkne opp til. Å dele været med, og så kaffen.

Noen å drømme sammen med. Å planlegge, streve og feire med.

Noen å vinne med, og noen å tape med.

Noen å bry seg om og beskytte - og gi slipp på og se fly.

Noen å se beundrende på, og tenke: "det hjerte elsker mitt". 

Noen å snakke med under stjernehimmelen på kalde kvelder. Mild latter gjennom jakker, skjerf og votter.

Noen å holde. Å bli holdt av noen. Å bli verdsatt av en skatt.

Noen å se fuglene med. Fange glimtene av blå, grønn, rød og brun - å føle sårbarheten i de små miraklene. Å se livet som det er, ikke som det går.

Noen å sitte med og se på barnelek, kanskje våre egne. Le av deres uskyld og hovere i vår lykke.

Noen å glemme med.

Noen å lage mat med. Å feie støv med. Noen å lage magi av rutiner med, og smile fordi vi gjør det sammen.

Noen å gråte med. Dele elver av sorg. Holde og klemme, hjelpe og helbrede.

Noen å holde i hånden. Se på, fingre som krøller seg sammen, og hjerter som glitrer i øynene.

Noen å ligge ved siden av, ingenting i mellom. Å være alt hellig og eksistere i en drøm. Blotte sjelen og gi alt.

Noen å stole på. Dele mørke hemmeligheter og avsløre sultene frykter. Noen som kjenner hele seg selv, og ha lyst til å se mer. Noen's øyne som reflekterer dine.

Noen å snakke med. Reise med. Å finne lommer av magi i grå by-gater. Å kjøre mil etter mil bare for den milen som er vår.

Noen å smile med. En dyp viten om at "jeg ser deg" og "jeg blir". 

Noen å savne, omså bare for et øyeblikk - til de returnerer og det føles som hjemme.

Noen å stirre på i evigheten.

Noen å elske.

Noen.

 



 

Hva er livet?

Du spør hva som er meningen med livet. Jeg spør hva som er livet....

Det er ikke ditt liv. Det er livetLivet er større enn deg. Livet er ikke noe du eier. Det er noe du vitner og tar del i. 

La meg fortelle deg noe du allerede vet. Livet er ikke bare solskinn og regnbuer. Det er hardt og vondt. Det har ingenting å si hvor tøff du er, det vil slå deg i senk og holde deg der om du lar det. Du, meg, ingen kommer til å slå så hardt som livet. Men det handler ikke om hvor hardt du slår. Det handler om hvor hardt du kan bli slått og ennå fortsette framover. Hvor mye du takler og kan fortsette framover. Det er det som er vinning! Hvis du vet hva du er verdt, stå på og ta det du er verdig. Men du må være villig til å ta slagene, og ikke komme med unnskyldninger eller legge skylden på andre. De svake gjør det, og det er ikke deg. Du er bedre enn det.

Aksepter livets gang og vær sterk til enhver tid.



 

If you're going to rebel, do it with purpose

Som den fri sjelen jeg er, føler jeg meg låst i normer og regler. Som barn blir vi fortalt at vi er frie, mens egentlig blir vi plassert i et system. Et system som overbeviser oss om at vi trenger penger for å leve og være lykkelig. Ille nok er det at systemet nedprioriterer menneskelige verdier, men at på til skal veien til en høy sosial status være lang å gå. Plastikk kirurgi er den nye standaren,  vi må kjøpe dyre varer og bruke penger, eie flotte leiligheter og møbler, jobbe i glamorøse jobber og te oss etter strømmen. Vi jakter på klær og biler, arbeider i jobber vi ikke liker, så vi kan kjøpe ting vi ikke trenger. 

"In a society that profits from your self doubt, liking yourself is a rebellious act"

For meg er noe av det viktigste å spre budskapet om å stole på seg selv og like seg selv, for frihet starter innenfra.

"Rebellion is when you look society in the face and say: I understan who you want me to be, but I'm going to show you who I actually am"



 

Hvor Gikk Det Galt?

Historie er det nye lesestoffet mitt om dagen. Jeg leser om hvordan samarbeid er blitt til samfunn, jord og land til makt, og myter til religion. Hvordan verden har utviklet seg får meg til å filosofere rundt dagens samfunn; hvordan meninger blir til normer, likes til makt, og skjønnhet til sport. 

Jeg føler meg litt som Alice i eventyrland, eneste forskjellen er at hun vet hvordan hun havnet der. Over alt hvor jeg snur meg ser jeg mennesker som blir styrt av teknologi, mennesker som bruker mer penger på å justere utseende sitt enn de noen gang vil bruke på å hjelpe andre, og som tror politikk vil skape verdensfred. Hvor var det alt gikk galt? Hvor var det puls ble erstattet med strøm, medmenneskelighet med egoisme, og personlighet med penger? 

Du veit ting har gått galt når mobilskjermen er viktigere enn øyeblikkene, når plastikk kirurgi snart er en OL-gren, og drømmer erstattet med reddsel. 

Åpne øynene og slippe Alice ut av eventyrland.



#livet #verden #samfunn #fred #teknologi #historie #forandring

NÅR LIVET ER DRITT, STILL OPP FOR DEG SELV

Jeg våknet i dag og følte meg helt dritt. Fra det øyeblikket jeg åpnet øynene mine hang en svart sky over meg. Den fylte meg med selvkritikk, negative tvil, en lammende angst og hjertebank. Kroppen min verket og tempelet mitt raste sammen.

Følelsene min løp løpsk; som hyperaktive, skrikende barn som spiste all Halloween-godisen sin til frokost. Jeg kunne ikke tenke klart, jeg følte meg helt utslitt. Det var ikke igjen en dråpe av håp eller entusiasme i det råe, uttørkede hjertet mitt. Så jeg ga opp.

Ja, så lett.

"Hvorfor bry seg" tenkte jeg for meg selv. "Denne dagen suger allerede balle. Hvorfor skal jeg gidde å stille opp for meg selv? Det utgjør jo ingen forskjell".

Jeg er ikke stolt, men sannheten er at jeg var helt ute av styr en liten stund; nesten så jeg holdt en super-fantastisk medlidenhets-fest for meg selv -der jeg hang opp #stakkarsmeg-skilt, mens glitrende, tomme unnskyldninger regnet ned rundt meg som fargerik konfetti.

Jeg satt der å syntes oh-så synd på meg selv og det var, trist nok, tilfredsstillende. Jeg rullet med øynene og sukket tungt, som en nervøs og sur tenåring. Jeg ga opp. Jeg ga opp på dagen. Jeg ga opp på meg selv. 

 Men veit du hva? Det er bare piss. Den holdningen kommer vi ikke langt med. Hvorfor gir vi opp så lett?

Dagen i dag er en enestående gave; selv om vi føler oss dritt, selv om det er hardt og ukomfortabelt, selv om det er smertefullt, selv om det er utfordrende.

Livet skjer oss, men vi skjer også livet -vi er ingen ofrè. Vi er ikke så skjøre som vi selv tror vi er. Vi har styrken til hundre orkaner i hendene våre alene. Vi kan overleve de verste øyeblikkene like grasiøst som en dansende ballerina. La oss stille opp for oss selv.

La oss stille opp i de øyeblikkene hvor vi egentlig bare vil si "fuck it" og kaste bort dagen. La oss stille opp når vi kun føler for å hyle og skrike fordi ingenting går vår vei. La oss stille opp når vi føler oss hjelpe og -maktesløs, og vi bare venter på at noen skal komme å redde oss. La oss være vår egen superhelt. La oss stige fram som de krigerne vi er og modig navigere oss gjennom livets stormer.

Hva kan vi gjøre når vi drukner i en dårlig dag? -vi kan stoppe opp og trekke pusten, hvert inn-pust er en invitasjon til ny start og hvert ut-pust er en sjangs til å gi slipp på det som holder oss nede. Vi kan ta kontroll, snakke ut, bruke våre mektige stemmer og høre på våre behov. Vi kan klemme vår egen hånd og si "jeg er her for deg". Vi kan gå ut å kjenne solen kysse våre kinn. Vi kan spise sunn mat så den slitne sjelen vår får drivstoff. Vi kan vrenge fra oss all frustrasjon på et blankt ark og lage kunst av smerten vår. Vi må være villige til å være litt ukomfortable; fordi vi kan fint bevege oss framover i smerte. Selv om livet suger må vi ta vare på oss selv. Vi må velge å stille opp. Vi kan ikke bare stikke av. Vi kan ikke bare gi opp. Kanskje det er nå selvkjærligheten er viktigere enn noen gang, gi ikke opp på deg selv.

Du har magi i vente, kjærlighet i vente, en hel verden i vente -det er alt i deg, du må bare kjenne etter. Kjenn din styrke, smak på din egen stahet. Ikke gi opp -gi heller alt du har.

#livet #mennesker #depresjon #ulykkelig #lykkelig #giopp #værsterkogståpå

Les mer i arkivet » November 2016 » Oktober 2016 » September 2016
hits